Hvor mye kan jeg låne til bolig?

Mange som bruker Renteradar lurer på: Hvor mye kan jeg egentlig låne til bolig? Dette avhenger av flere faktorer, som årsinntekt, egenkapital og eventuell gjeld. Utlånsforskriften har begrensninger for mye bankene kan gi deg i boliglån.

Hvor mye kan jeg låne? Viktigste faktorer banken vurderer

Under finner du de viktigste faktorene bankene vurderer når de beregner hvor mye du kan låne. Husk at vurderingene kan variere fra bank til bank.

• Årsinntekt: Du kan som hovedregel låne maks 5 ganger brutto årsinntekt. Bonus og overtid inkluderes ikke i beregningen.
• Samlet gjeld: Bankene vurderer all usikret gjeld, som studielån, billån og kredittkortgjeld.
• Egenkapital: Kravet er minimum 10 % av boligverdien.
• Belåningsgrad: Lånebeløpet delt på boligens verdi kan ikke overstige 90 %.
• Betjeningsevne: Banken regner på om du tåler en renteøkning på 3 %-poeng og en rente på 7 %.
• Medlåntaker eller kausjonist: Øker ofte muligheten for høyere lån.
• Utgifter til barn og bil: Bankene trekker fra standardbeløp for levekostnader, barn og bil.

Hvor mye egenkapital må jeg ha?

Fra 2025 ble egenkapitalkravet redusert fra 15 % til 10 %.

• Kjøper du bolig til 4 millioner, må du ha minst 400 000 kroner i egenkapital.
• I tillegg må du dekke omkostninger som en evenntuelt dokumentavgift (2,5 % av kjøpesummen) og tinglysingsgebyr.

Hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?

Utlånsforskriften sier at samlet gjeld ikke kan overstige 5 ganger brutto årsinntekt. Har du en inntekt på 600 000 kr, kan du altså ikke ha mer enn 3 millioner i total gjeld.

Vi hjelper deg med å skaffe finansieringsbevis fra flere banker:

1. Gå inn på Renteradars tjeneste for førstegangskjøpere og fyll inn din informasjon.
2. Du får en oversikt over ditt estimerte lånebeløp og hva du kan kjøpe bolig for. Vi viser deg hvor stor sjanse du har for å få lån, basert på belåningsgrad, inntekt og gjeld.
3. Se oversikten over hvilke banker som har de beste tilbudene for deg. Du kan enkelt klikke deg videre for å bli kontaktet av en eller flere banker.

Vanskelig å komme inn på boligmarkedet?

For mange kan det være krevende å komme seg inn på boligmarkedet. Har du ikke nok egenkapital, kan det være aktuelt å søke lån med sikkerhet i bolig ved hjelp av en kausjonist eller medlåntaker. Et annet alternativ er også lån med pant i bolig eller topplån. Er du ung og skal kjøpe første bolig, bør du også se på boliglån for unge eller førstehjemslån. Du kan også lese vår artikkel om å få boliglån uten egenkapital her.

Hvordan beregne belåningsgrad?

Belåningsgrad = (Boliglån + fellesgjeld) ÷ boligverdi. Det er lånebeløpet inkludert fellesgjeld delt på markedsverdien til boligen. Belåningsgraden skal ifølge utlånsforskriften ikke overstige 90 % av boligens verdi. Markedsverdien på boligen skal fastsettes ut fra en forsiktig vurdering. Med vår kalkulator kan du raskt og enkelt regne ut belåningsgraden din.

Betjeningsevne – tåler du renteøkning?

Bankene vurderer din betjeningsevne ved å se på inntektene og utgiftene dine. Dette inkluderer fremtidig inntekt, eventuelle leieinntekter dersom du kjøper sammen med noen, samtidig faste utgifter som strøm og kommunale avgifter.

Gjennom Gjeldsregisteret har bankene nå bedre oversikt over eksisterende lån og betalingsforpliktelser, noe som har ført til flere avslag på lånssøknader. I tillegg er bankene pålagt å vurdere om du vil kunne håndtere en renteøkning på opptil 7 %.

Rammelån og avdragsfrihet

Hvis belåningsgraden din er høyere enn 60 % må du normalt betale avdrag på et ordinært nedbetalingsplan. Dette er også regulert av myndighetene. Har du lavere belåningsgrad enn 60 % kan du benytte deg av rammelån. Bankene vil da vanligvis også godta avdragsfrihet på et nedbetalingslån.