Terminbeløp – dette er det viktigste du må vite

Terminbeløp er det beløpet en lånetaker betaler på lånet sitt hvert termin. Vi i Renteradar forklarer nærmere hva terminbeløp er, hvordan du regner det ut og hvordan du eventuelt kan redusere det.

Hva er terminbeløp?

Terminbeløp er det beløpet en lånetaker betaler på lånet sitt hvert termin. Normalt sett vil dette være én gang i måneden. Beløpet består av lånerenten, termingebyrer og avdragsbeløpet på lånet. Terminbeløpet består av tre deler: renter, avdrag og gebyrer.

Hvordan regne ut terminbeløp

Størrelsen på terminbeløpet settes hvilken lånerente du har, gebyrer, nedbetalingstid, lånetype (nedbetalingsform) og lånets størrelse. Det vanlige er å betale på boliglånet hver måned, men enkelte banker tilbyr for eksempel betaling hver tredje måned.

Sjekk ut vår kalkulator nedenfor for å beregne terminbeløpet på et annuitetslån, som er det mest vanlige boliglånet. I kalkulatoren kan du også beregne totale kostnader under hele lånets nedbetalingstid.

Forskjellige lånetyper

Du har kanskje hørt om annuitetslån, rammelån og serielån. Men hva er egentlig forskjellen og hvordan påvirker det terminbeløpet? Forskjellen handler om fordelingen mellom renter og avdrag gjennom lånets løpetid. Om du har annuitetslån eller serielån er en av faktorene som bestemmer terminbeløpet ditt.

Terminbeløp på annuitetslån

Med et annuitetslån betaler du samme beløp hver måned i hele nedbetalingstiden, dersom renten er stabil gjennom hele løpetiden. Fordelen med et annuitetslån er at det er mer praktisk for de fleste å ha et fast terminbeløp å forholde seg til hver måned.

Terminbeløp på serielån

Med et serielån er terminbeløpet konstant, mens påløpte renter blir lagt til. Rentekostnaden beregnes basert på lånesaldoen, slik at du betaler mindre hver måned etter hvert som lånet nedbetales.

De første terminbeløpene på et serielån er derfor høye, og derfor velger de fleste annuitetslån i stedet. Men serielån har fordelen av å ha lavere totale lånekostnader sammenlignet med et annuitetslån med samme nedbetalingstid.

Har du lav belåningsgrad kan rammelån være et godt alternativ

Dersom belåningsgraden overstiger 60 %, er valget mellom annuitetslån eller serielån nødvendig. Rammelån kan være et attraktivt alternativ for de med god sikkerhet og ønske om økt fleksibilitet. Med et rammelån betales kun renter, og man har selv kontroll over nedbetalingstempoet. Ved valget av lånetype bør man også vurdere sin fremtidige livssituasjon – om man ønsker å betale jevne terminbeløp eller reduserte beløp over tid.

Månedlig terminbeløp – eksempler

I tabellene nedenfor finner du eksempler på månedlig terminbeløp for ulike lånestørrelser og renter. Vi har tatt utgangspunkt i et etableringsgebyr på 2500 kroner, et termingebyr på 60 kroner og et tinglysingsgebyr på 540 kroner.

Terminbeløp – forskjellige lånestørrelser

Terminbeløp – forskjellige rentesatser

Hvordan redusere terminbeløpet

Vil du betale mindre hver måned på boliglånet? Det er en rekke ting du kan gjøre for å redusere terminbeløpet. Her får du fem gode råd.

1. Reduser boliglånsrenten

Terminbeløpet blir lavere hvis du får lavere boliglånsrente på lånet. Har du et boliglån på tre millioner kroner vil et halvt prosentpoeng lavere rente utgjøre 1 250 kroner i måneden.

På Renteradar får du oversikt over beste tilbud for deg. Med prutefunksjonen vår kan du forhandle renten med banken din med et par klikk, eller starte prosessen med å bytte bank.

Vi har også en funksjon i tjenesten hvor du kan be om en oppdatert verdivurdering på din bolig. Da blir du kontaktet av en eiendomsmegler i ditt nabolag. Ny verdivurdering kan brukes inn mot banken din for å forhandle renten eller refinansiere boliglånet.

2. Øke nedbetalingstiden

Nedbetalingstid er hvor lang tid du og banken blir enige om at du skal bruke på å tilbakebetale boliglånet på. Jo lengre nedbetalingstid du har jo lavere terminbeløp må du betale hver måned. Den totale rentekostnaden vil blir høyere totalt sett.

Du kan bruke annuitetskalkulatoren ovenfor for å regne på hvor mye lavere terminbeløp du vil få ved å øke nedbetalingstiden. På et boliglån på 3 millioner kroner, og en rente på 2,5%, vil en økning fra 20 til 25 år utgjøre en forskjell på cirka 2400 kroner i måneden. Summen av renter og gebyrer under lånets nedbetalingstid vil totalt sett bli over 225 000 kroner dyrere.

Å øke nedbetalingstid kan derfor være en god midlertidig løsning i perioder du trenger mer å rutte med per måned. Likevel bør du merke deg at det vil koste deg mer i lengden.

3. Be om avdragsfrihet

Et annet tips er å be om avdragsfrihet. Avdragsfrihet på lån vil si at du kun betaler rente og ikke avdrag på lånet til banken. Dette kan være et godt alternativ dersom du har problemer med å dekke dine månedlige utgifter. Velger du avdragsfrihet må du betale avdragene på et senere tidspunkt. I tillegg betaler du renter på avdragene du utsetter.

4. Bytte lånetype

Du kan også vurdere å bytte lånetype. Har du serielån i dag, kan du vurdere å bytte til et annuitetslån. Med et serielån betaler mindre hver måned etter hvert som du betaler ned på lånet.

Har du i dag et annuitetslån kan du også vurdere å bytte til rammelån hvis mulig. Med et rammelån betaler man kun renter og styrer selv når man betaler ned på lånet.

5. Redusere termingebyret

Et siste tips er å redusere termingebyret på lånet ditt. Normalt ligger dette gebyret på mellom 40 og 70 kroner per måned. Du sparer derfor ikke inn mye per måned, men med et termingebyr på 70 kroner betaler du faktisk over 16 000 kroner totalt i termingebyrer i løpet av en nedbetalingstid på 20 år.

Du kan prøve å forhandle termingebyret ned med din nåværende bank. Banker som Bulder og Nybygger.no tilbyr også lån uten termingebyr.

Andre viktige begreper

Her får du en kort oversikt over andre begreper som er viktige å kunne.

• Etableringsgebyr er et engangsbeløp som banken tar for å opprette et lån i ditt navn. Gebyret er ikke en del av terminbeløpet.

• Termingebyr er et gebyr banker legger på det månedlige beløpet du betaler på boliglånet ditt. Gebyret kommer i tillegg til renter og avdrag.

• Belåningsgrad er kort fortalt hvor mye lån du har i forhold til boligverdien.

• Tinglysingsgebyr er offentlig registrering av eiendomsoverdragelser og rettigheter i fast eiendom.

• Dokumentavgift er en avgift som skal betales ved tinglysing av et dokument som overfører fast eiendom.

FAQ – kjappe svar på vanlige spørsmål

Celine Reiten( Community Manager )

Celine er markedsfører og jobber med å lage innhold til blogg og sosiale medier for Renteradar. Celine har en joint mastergrad fra BI Handelshøyskolen i Oslo og Luiss Guido Cari i Roma.